Alt vil bli bra. Kanskje ikke i dag, men en dag. Snart

18

Hei, n begynner det virkelig bli lenge siden sist. Denne bloggen har vel egentlig vrt snn halvveis i bruk det siste ret kanskje? Og spesielt n de siste mnedene har det knapt skjedd noe her i det hele tatt. Det er i grunn mange grunner til det. Men hovedgrunnen er hvordan jeg har hatt det i det siste. Jeg vet ikke hvor mye folk vet av det, de p skolen har hvert fall ftt det med seg, sikkert mer enn de nsker, men her tror jeg ikke det har kommet s godt fram. Jeg har hatt det ganske kjipt. Ja, for la vr pynte p det s har jeg hatt det helt jvlig. Rett og slett. Det har vrt ting som har skjedd som har vrt dritt nok i seg selv, men som ogs har forandret meg p en mte jeg ikke liker med tanker som drar meg enda lengre ned enn jeg egentlig hadde trengt. Alt har bare ballet p seg ettersom tiden har gtt og blitt verre og verre for min del. Og jeg tror egentlig ikke folk noen gang kommer til skjnne hvordan det egentlig er og har vrt. Du m gjerne fortelle deg selv og alle andre at du gjr det, men ta meg p ordet - det gjr du ikke!

P n mte har jeg bare lyst til pne meg for alt og alle, skrive alt snn som det er, dele mine innerste tanker og f folk til forst hvordan jeg faktisk har hatt det s de slipper g rundt med sprsml, slipper hre p alle ryktene, og ikke trenger prate om det og legge frem alt p en mte som ikke er sann. For jeg vet at det er det folk driver med n og sikkert kommer til fortsette med en stund til. Men jeg er ikke klar for det enda, jeg er redd for at alle vil f tilgang til lese det, hvem som faktisk vil lese det og fordi jeg vet folk vil bruke det mot meg, misforst og vri det om p en mte det ikke er ment som. Det vil alltid vre noen som leter etter en feil og finne ut hvordan de kan klare f det til bli negativt. Og det orker jeg ikke, det klarer jeg rett og slett ikke.
Noe av det som har skjedd med meg er at jeg er redd for prate med folk, redd for fortelle dem ting, srlig om hvordan jeg har det. Jeg turte ikke en gang fortelle det til psykologisk rdgiver p skolen, klarte ikke og turte ikke og sluttet derfor g dit. Da har flere Word dokumenter blitt opprettet p macen hvor jeg har skrevet i det lange og det breie om alt som skjer i hodet mitt. Brukt det som splebtta mi og ftt tmt meg skikkelig. Mye lettere enn fortelle folk det, rett og slett. Jeg har tenkt lenge p legge ut noe av det, for dette har jeg drevet med en stund, men jeg tr ikke. Ikke enda hvert fall.

Okei, poenget var egentlig i forhold til bloggen, at den har blitt helt borte og vrt ute av tankene mine mesteparten av tiden. Jeg har vrt alt for opptatt av komme meg gjennom dagen uten bryte sammen (noe som ofte ikke har gtt helt som jeg nsket) at jeg ikke har tatt meg tiden til skrive ned innlegg om masse overfladisk.
Men jeg har veldig lyst til fortsette meg bloggen, for jeg har fortsatt en liten blogger i meg. Jeg har ikke lyst til sette meg ned og skrive mitt siste innlegg, legge ned denne bloggen for godt og finne p noe annet, ikke enda. Lysten er der, jeg har stadig lyst til legge ut bilder av hva jeg gjr, vise hva jeg har lrt p trening, det jeg har kjpt, fortelle om de sm koselige stundene, hva enn jeg mtte fle for slik som jeg pleide.

Jeg sitter stadig vekk og ser p de gamle innleggene mine fra 2010 og 2011 og tenker p alle de gode minnene jeg hadde, og grter sklart en liten skvett fordi jeg savner vre s glad til enhver tid. Det er s godt vite at alle de minnene aldri vil forsvinne, for alle ligger her. Alle glade stunder er dokumentert med dato, bilder og ord og hvordan jeg flte det der og da. Og det er s fantastisk ha, og jeg er s glad for det. Selv om jeg er flau over halvparten jeg har lagt ut, er det snn jeg var, jeg fr ikke forandret p det og jeg vil alltid kunne mimre og huske det uansett hvor lenge det lir siden ettersom tiden gr. Jeg har veldig lyst til kunne gjre det i fremtiden og, skrive om de koselige kveldene jeg jeg vil f med de gode vennene jeg har, skrive om hva jeg og Sondre gjr, hvordan treningene gr, legge ut videoer jeg kan se p om noen r igjen slik som jeg n gjr med de jeg lagde p tiden min hos Twisters.
Jeg vil virkelig det, jeg mangler bare.. Jeg vet egentlig ikke hva jeg mangler. vre ordentlig glad kanskje. En trist blogg er aldri koselig se p og lese. Jeg prver stadig bestemme meg for at "N, n skal jeg ha det bra. N skal jeg vre glad og vre meg selv. Jeg skal bli som jeg var fr", men jeg klarer det aldri. Jeg har prvd s mange ganger, og failet s mange ganger at jeg fler for gi opp. Men jeg skal ikke gi opp, ikke enda.

Folk forteller stadig om hvordan de har opplevd kjipe ting, og at de alltid kom sterkere ut av det. At de ble sterkere personer, fikk mer tro p seg selv og at det n skal mye mer til for knekke dem. Og det er litt den tanken som gjr at jeg ikke mister helt hpet p at ting kan ordne seg selv for meg. What doesn't kill you makes you stronger, right? Vel, jeg sitter enda og venter. Venter p det at jeg skal sitte igjen som en sterk person, for det skal jeg love dere at jeg ikke er n, ikke enda. Men en dag kanskje. Det virker ikke lengre like umulig som fr. Jeg kjenner at jeg kommer et lite steg videre hver dag. At jeg fr flere og flere av de glade stundene, og at jeg faktisk er glad helt uten grunn en sjelden gang. Jeg har de f gode vennene jeg nsker meg, og ftt igjen noe gammelt. Jeg har alt jeg trenger og alt jeg nsker meg, s jeg mangler vel bare f bort de drlige tankene, depresjonen som stadig er der og rett og slett bare fortsette p det jeg er i ferd med f til. For jeg vil virkelig vre den personen som sitter igjen og sier at det gjorde meg til en sterkere person.

Og sklart vil jeg f tilbake den bra bloggen jeg en gang hadde, av de grunnene jeg har nevnt over. Jeg skal klare det! Kanskje ikke i dag, men en gang. Snart.

M takke p forhnd dersom du er en av de personene som tar deg tid til lese innlegget uten misforst det og sitte igjen med negative tanker om meg, jeg er fullt klar over at det er nok av de. S setter veldig pris p dere som ikke er det♥

Mandag 27. August 2012

19

Noe jeg skrev i August, men aldri turte publisere. Mye har forandret seg siden da, men det var dette jeg tenkte akkurat der og da..



Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte det innlegget her. Jeg vet s godt hva det er jeg vil si, hva jeg vil f frem og hva det er jeg vil fortelle. Men jeg klarer ikke helt f det ned p tastaturet i form av ord. Ord som gir mening og som kan beskrive den jvlige flelsen jeg fr, den store klumpen jeg fr i halsen eller hva det n enn det er for slags flelse jeg fr i magen som bare prver dra meg ned i bakken og gi meg en s uvel flelse i kroppen som bare mulig. Jeg vet p forhnd, fr jeg i det hele tatt begynner skrive at jeg ikke vil klare forklare det godt nok, hvordan det egentlig er. For folk har en tendens til misforst med vilje, de har bestemt seg p forhnd, om de forstr meg, syns synd p meg eller om jeg overdriver og er tragisk og tolker det deretter. Og det er jeg forberedt p.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si. Eller jo, vet en ting jeg vil si; FAEN TA DERE!! Dere kan ikke bli beskrevet som noe annet enn onde, umenneskelige sm drittunger. Dere baksnakker, slenger dritt, setter ut rykter, ler og gjr narr av. Dere er feige, sjalu, idiotiske mennesker og jeg skjnner ikke helt hva det er som feiler dere. Hva som har skjedd feil i oppveksten deres som gjr at samvittigheten ikke kommer og tar dere i ettertid, vet ikke jeg, men tro meg det kommer hvert fall karma til gjre.

I all min tid som person, venn, bekjent, medelev, blogger, utver og alt annet jeg er, har jeg alltid prvd s godt jeg kan aldri gjre noe "feil2. Jeg har veldig lyst til vre en person de fleste liker. Og om de s ikke liker meg, s greit nok, ingen liker alle, men at det hvert fall ikke er slik at de hater meg eller har lyst til g bevisst inn for gjre meg vondt.
Jeg er som regel en veldig glad person, jeg elsker mennesker, jeg elsker snakke, le, tulle, ha det gy og bare vre med folk. Jeg er sosial, oppmerksomhetssyk, hundre prosent til stole p uansett hvor lite eller mye du kjenner meg, og kan vre veldig direkte. Og jeg vil alltid prve s godt jeg kan aldri gi folk en grunn til mislike meg. Noe av det verste jeg vet, som virkelig gjr meg skikkelig lei meg er enten nr folk er sinte p meg eller at de snakker stygt om meg bak ryggen min. Jeg er ingen fan av baksnakking og synes det tilhrer barneskolen, under tvil ungdomsskolen, men hvert fall ikke videregende! Vi er snart voksne mennesker, og det fortsatt drive med utfrysning, ryktespredning og undvendig pisspreik trodde jeg de fleste av oss hadde vokst fra for lenge siden. Men det er tydelig hvor feil en kan ta.




De fleste har vel ftt med dere den ste, lille, samvittighetsfulle snuppa som flte seg tff nok til fortelle meg hvor lite jeg fortjente plassen min p Shining, nr den hadde sjansen til vre helt anonym riktignok. Ja, for face it, hadde h*n ikke hadde sjansen til vre anonym hadde h*n aldri pnet den stygge munnen sin. Vel, dere har ikke ftt med dere alt, for var mye av det jeg valgte ikke legge ut offentlig.
Jeg vil bare sprre deg om n ting; Hvem faen tror du at du er egentlig? Sitter griner over at jeg nr et ml jeg inderlig hpet at jeg klarte, kom inn p det laget jeg nsket, jeg ser ikke poenget med prve delegge det for meg. Jeg enser en liten smule sjalusi over at du ikke kom inn p det laget du nsker grunnet krav du ikke hadde, og mente jeg ikke skulle ha kommet inn heller da. Vel guess what, jammen bra Eva er trener og ikke du, at det er hun som sitter og vurderer utverne opp mot hverandre for velge ut hvem som kommer inn p hvilke lag for f det til g opp i det store puslespillet, og IKKE DU. Hadde ikke blitt mye til lag av det.

Jeg kan godt sitte her ved det fine, hvite tastaturet mitt og leke sterk og tff. Late som om ingenting kan knekke meg som om jeg er en umenneskelig person som ikke blir sret av noe som helst. At jeg ikke tar det til meg, bare flirer av hvor usaklig mye av det er og bare blar videre. Kunne ha snakket bullshit i det lange og det breie og leke noe jeg ikke er. Men det har jeg ikke tenkt til.
Jeg blir utrolig lei meg av slike kommentarer. Nettopp fordi, som jeg nevnte, noe av det verste jeg vet er nr folk er sinte p meg eller snakker dritt om meg. Jeg bare klarer det ikke..

I close my eyes and I can see a better day.. I close my eyes and pray!

8

Det som har skjedd er bare helt uvirkelig, grusomt, og forferdelig. Det skulle aldri ha skjedd, og jeg kan ikke engang tenke meg den sorgen de prrende m fle n. Det som har skjedd p utya er som slikt man ser p film. En syk mann som gr rundt og skyter, folk som lper for livet og roper etter hjelp, dde kropper strdd rundt over. Det er ikke annet enn sykt. Og at det er mulig for en mann bli s syk i hodet at man mener det er "grusomt - men ndvendig" drepe 86 uskyldige ungdommer for f frem sitt politiske syn, det er er bare helt utrolig. ha en slik tankegang og f det til gi mening skulle ikke vrt mulig!

Anders Behring Breivik er en syk man, det er det ingen tvil om. Men sitte lese p facebook om alle som sier de skal drepe han, torturere han til dde og rive han opp med ostehvel helt til han selv ber om bli drept, blir bare idiotisk. Det blir synke ned p hans niv. Ingen mennesker fortjener d!Uansett hvor mange liv han har tatt, ville ikke ddsstraff vrt lsningen. Da kunne vi sagt farvel til det demokratiske landet vi har i dag og er s glade i. Den straffen han vil f, er etter min mening mye strengere. Han sa selv at han var forberedt p d under massakeren p utya, s mtte leve et helt liv innesperret med et helt land som hater en, mener jeg er den strengeste straffen.

Men ord blir bare meningslst. Det hele er grusomt og hyst ubeskrivelig. Og rosablogging om alt det overfladiske som finnes i mitt, og en rekke andres liv virker feil n. Nok en gang sender jeg varme tanker til familie, venner, skadde og alle bekjente av de som befant seg p Utya
22. Juli 2011♥





Terrorangrep i Oslo sentrum!

4

Du ser det p nyhetene, du ser det p bilder, hrer om det p radio og vet at det skjer. At terrorister bomber, dreper, delegger bygninger og hele byer. Det er ingen nyhet at slikt foregr i verden - Et eller annet sted i verden. Det er snt som skjer i land rundt midtsten, steder som vi kun hrer om, men aldri bekymrer oss over fordi det aldri er her vi bor det skjer. Det er helt uvirkelig tenke p at det har vrt et terroristangrep i Oslo. Den byen alle har vrt i s mange ganger, og som p overflaten virker som en fredelig by i et av verdens tryggeste land. Det er rett og slett helt sykt.

Ogs veldig ekkelt tenke p at nr selve bomben falt var jeg kun 1-2 mil unna og ante fred og ingen fare. Og nr jeg sitter p bussen hjem hrer jeg om det p radioen, nr jeg kommer hjem ser jeg det p nyhetene og leser om det p nettet. Fr en helt merkelig flelse inni meg, og tenker som en hel del andre nordmenn; slikt skal jo ikke skje i lille, trygge Norge? Vel, noe sier meg at Norges historie ble forandret i dag.
Det er helt utrolig trist og skremmende. Jeg hper for Guds skyld at dette var "hydepunktet", at det ikke vil skje noe mer. Men noe sier meg det motsatte nr jeg leser overskrifter som "Det dere ser n er bare starten og mer vil komme" og det dukker opp direkte trusler mot Norge og Statsministeren p nett -
- Til statsministeren i Norge: Du har bare f yeblikk p deg p fjerne dine soldater fra gravplassen i Knorasan, ellers vil dere f se blod renne i gatene.

Skal gi pappaen min en stor klem nr han kommer hjem igjen, han er midt inne i Oslo og gjr en superjobb sammen med resten av ambulansetjenesten. Sender ogs masse varme tanker til dde, skadde og prrende. Og alle som er funnet dde ved utya i dag♥

Rebecca Black er faktisk ikke s ille til synge!

11

Jeg regner med at de fleste av dere har ftt med dere Rebecca Black og sangen hennes "friday". Jeg regner ogs at de fleste at dere har ftt med dere at den sangen har blitt slaktet s det synger etter. Den har blitt stemplet som den drligste sangen noensinne og Rebecca Black til den drligste sangeren med den meste irriterende og styggeste stemmen. P youtube har den over 119 millioner views, og over 90% av de som har stemt p videoen har stemt den ned. Kommentarene bde p den videoen og andre som er lagt ut av henne p youtube er s slemme at jeg har nesten ikke ord for det engang.

Jeg m si jeg syns forferdelig syns p henne. For f oppleve noe som kanskje har vrt drmmen hele livet, nemlig f spille inn egen lt, og f s mye dritt for det m vre utrolig kjipt! Og de som sitter bak hver sin pc skjerm og rett og slett mobber over nettet, ingen av de tenker p hvordan de hadde flt det hvis det var de som hadde ftt s mye dritt mot seg.Jeg skal innrmme, jeg syns ikke at "friday" er noen bra sang jeg heller, men Rebecca har ikke vrt alene om lage den. Hun har ftt hjelp av noen som er profesjonelle p omrdet, og som jeg syntes burde vite litt bedre..

Men det som er greia, er at Rebecca faktisk ikke er s ille til syns som man hrer i sangen. For der er stemmen hennes auto-tuna s det holder, hun kan synge mye bedre enn det hun har ftt vist i den sangen.


P 2.22 hrer dere henne synge nationalsangen.

Hun er riktignok ikke verdens flinkeste, men som hun selv sier s er hun ikke den drligste heller. Jeg er enig i mange av kommentarene under noen av videoene hvor hun synger live, at hun burde spille inn en ny sang som ikke er auto-tuna. Det er utrolig synd at n drlig sang til fre til s mye dritt for en 14 (?) r gammel jente, syns utrolig synd p henne!

Lurer p nr de lo-lifersene skal forst at det ikke frer noe godt med seg sitte og drive med nettmobbing slik som de gjr. Kan si s mye som at jeg er veldig glad for at de fleste av leserne mine er bare snille og ste ♥selvom det er mye her p denne bloggen dere kunne slengt dritt om, s gjr dere det ikke..

Hva er din mening om Rebecca Black?

Du er aldri s ung som det du er i dag!

3

Herregud, tenk at det er frste mai allerede!
Har ikke ord for hvor fort starten p dette ret har gtt. Vi er allerede ferdig med fire mneder av 2011, men jeg husker jul, nyyttrsaften og hele vinteren som det bare skulle vrt dager siden. Tiden flyr virkelig bare av grde! Jeg fr bare gjre mitt beste for ta kose meg den tiden som er n, for den tiden som er akkurat n vil aldri komme tilbake. Denne vren, denne mneden eller denne dagen er kun n. Det vi gr inn i n er ogs de siste mnedene mine p ungdomsskolen, fr det er vidregende. Veldig rart tenke p. Men samtidig gleder jeg meg ufattelig mye.

Derfor skal jeg prve framover gjre hver eneste dag memorable. Gripe dagen og gjre den til noe som er verdt huske♥



Bare en liten tanke som slo meg n nettopp..

Justin Drew Bieber - never say never!

11

I gr var jeg innover med Thea og Henrikke for se never say never, som de fleste vet er en film om Justin Bieber. Hadde hrt av folk at den var veldig bra, og selv om man kanskje ikke var noe fan av han tidligere, ville man garantert bli det etter ha sett filmen. Vel de hadde rett. For filmen er faktisk veldig bra, folkens!Jeg har aldri hatt noen spesielle meninger om Justin Bieber, verken hatet eller elsket han. Og selvom det virker litt tpelig p meg kun synge om kjrlighet bde p positivt og negativt, nr han sikkert ikke har hatt orendeltig kjrlighetssorg selv endasyns jeg at mesteparten av musikken hans er veldig bra! Og kan de fleste sangene utenatt selv.
Men herregud, for en historie han har fortelle!

For tre r siden var det ingen som visste hvem Justien Drew Bieber var. Han var bare en liten gutt fra canada med en fantastisk stemme, som spilte trommer i kjelleren hjemme og satt utenfor et teater i hjembyen og spilte gitar og sang for de som gikk forbi. Helt utrolig tenke p, med tanke p hvor han er den dag i dag. Og det er ikke legge skjul p at han synger helt insane bra. Selvom den er veldig lys og lettere feminin (fr hvertfall, er noe mrkere n) er det helt utrolig hre p. Alle de som sier at han ikke kan synge vet rett og slett ikke hva de snakker om, skulle likt se de klare synge like vakkert som det her, uten ha vrt hos sangpedogog eller p noen mte lrt synge.



Som jeg nevnte over satt han og sang p trappa til et teater i hjembyen, vi s et klipp av det p filmen i gr. Da hrte vi ogs folkene som stod rundt og hrte p, og hun ene damen som sa at han kom til komme langt. At han ville bli den nye store, og at det var det han var ment til gjre. Hun ante ikke hvor rett hun skulle ha! Ikke alle de andre som sa akkurat det samme heller, at Justin Bieber virkelig kom til bli en verdenssensasjon. De hadde rett ved hvert eneste ord.

Jeg var hvertfall helt frelst av filmen. Satt klistret til skjermen hele tiden og ville f med meg hvert eneste ord de sa og hver eneste tone justin sang. Annbefaler virkelig alle se filmen. Man fr et helt nytt inntrykk av alt og litt behind the scenes info om hvordan alt gikk til og hvordan det hele bygget seg opp - fra holde en liten konsert for 20 personer til selge ut alle bilettene til selveste Madison Square Garden p bare 22 minutter. Hvordan han gikk fra vre den som alle produsentene sa nei til, til den alle vil ha og aldri fr nok av.
Han som ga uttrykket never say never helt ny mening!



Med dette innlegget mener jeg ikke si at jeg har ftt helt Bieber Fever og at jeg n vil bli av de som forguder han og begynner grine nr de hrer "one less lonely girl" og nsker at det var meg han sang til. Men det str rett og slett stor respekt av han. Det er helt utrolig hva han har ftt til, helt utrolig hvor fin stemme han har, utrolig hvor langt han har kommet p s kort tid og det er ikke minst utrolig hvordan alt kommer s naturlig for han. Vi ser klipp fra han er tre r, og spiller trommerytmer helt perfekt, er fire og spiller gitar (bedre enn meg, og jeg har drevet med det p skolen i snart tre r) og fra han er tolv og allerede synger hundre ganger bedre enn andre verdenskjente artister!


Hva er din mening om Justin Bieber?

,