Alt vil bli bra. Kanskje ikke i dag, men en dag. Snart

18

Hei, nå begynner det virkelig å bli lenge siden sist. Denne bloggen har vel egentlig vært sånn halvveis i bruk det siste året kanskje? Og spesielt nå de siste månedene har det knapt skjedd noe her i det hele tatt. Det er i grunn mange grunner til det. Men hovedgrunnen er hvordan jeg har hatt det i det siste. Jeg vet ikke hvor mye folk vet av det, de på skolen har hvert fall fått det med seg, sikkert mer enn de ønsker, men her tror jeg ikke det har kommet så godt fram. Jeg har hatt det ganske kjipt. Ja, for å la vær å pynte på det så har jeg hatt det helt jævlig. Rett og slett. Det har vært ting som har skjedd som har vært dritt nok i seg selv, men som også har forandret meg på en måte jeg ikke liker med tanker som drar meg enda lengre ned enn jeg egentlig hadde trengt. Alt har bare ballet på seg ettersom tiden har gått og blitt verre og verre for min del. Og jeg tror egentlig ikke folk noen gang kommer til å skjønne hvordan det egentlig er og har vært. Du må gjerne fortelle deg selv og alle andre at du gjør det, men ta meg på ordet - det gjør du ikke!

På èn måte har jeg bare lyst til å åpne meg for alt og alle, skrive alt sånn som det er, dele mine innerste tanker og få folk til å forstå hvordan jeg faktisk har hatt det så de slipper å gå rundt med spørsmål, slipper å høre på alle ryktene, og ikke trenger å prate om det og legge frem alt på en måte som ikke er sann. For jeg vet at det er det folk driver med nå og sikkert kommer til å fortsette med en stund til. Men jeg er ikke klar for det enda, jeg er redd for at alle vil få tilgang til å lese det, hvem som faktisk vil lese det og fordi jeg vet folk vil bruke det mot meg, misforstå og vri det om på en måte det ikke er ment som. Det vil alltid være noen som leter etter en feil og finne ut hvordan de kan klare å få det til å bli negativt. Og det orker jeg ikke, det klarer jeg rett og slett ikke.
   Noe av det som har skjedd med meg er at jeg er redd for å prate med folk, redd for å fortelle dem ting, særlig om hvordan jeg har det. Jeg turte ikke en gang fortelle det til psykologisk rådgiver på skolen, klarte ikke og turte ikke og sluttet derfor å gå dit. Da har flere Word dokumenter blitt opprettet på macen hvor jeg har skrevet i det lange og det breie om alt som skjer i hodet mitt. Brukt det som søplebøtta mi og fått tømt meg skikkelig. Mye lettere enn å fortelle folk det, rett og slett. Jeg har tenkt lenge på å legge ut noe av det, for dette har jeg drevet med en stund, men jeg tør ikke. Ikke enda hvert fall.

Okei, poenget var egentlig i forhold til bloggen, at den har blitt helt borte og vært ute av tankene mine mesteparten av tiden. Jeg har vært alt for opptatt av å komme meg gjennom dagen uten å bryte sammen (noe som ofte ikke har gått helt som jeg ønsket) at jeg ikke har tatt meg tiden til å skrive ned innlegg om masse overfladisk.
   Men jeg har veldig lyst til å fortsette meg bloggen, for jeg har fortsatt en liten blogger i meg. Jeg har ikke lyst til å sette meg ned og skrive mitt siste innlegg, legge ned denne bloggen for godt og finne på noe annet, ikke enda. Lysten er der, jeg har stadig lyst til å legge ut bilder av hva jeg gjør, vise hva jeg har lært på trening, det jeg har kjøpt, fortelle om de små koselige stundene, hva enn jeg måtte føle for slik som jeg pleide.

 Jeg sitter stadig vekk og ser på de gamle innleggene mine fra 2010 og 2011 og tenker på alle de gode minnene jeg hadde, og gråter såklart en liten skvett fordi jeg savner å være så glad til enhver tid. Det er så godt å vite at alle de minnene aldri vil forsvinne, for alle ligger her. Alle glade stunder er dokumentert med dato, bilder og ord og hvordan jeg følte det der og da. Og det er så fantastisk å ha, og jeg er så glad for det. Selv om jeg er flau over halvparten jeg har lagt ut, er det sånn jeg var, jeg får ikke forandret på det og jeg vil alltid kunne mimre og huske det uansett hvor lenge det lir siden ettersom tiden går. Jeg har veldig lyst til å kunne gjøre det i fremtiden og, skrive om de koselige kveldene jeg jeg vil få med de gode vennene jeg har, skrive om hva jeg og Sondre gjør, hvordan treningene går, legge ut videoer jeg kan se på om noen år igjen slik som jeg nå gjør med de jeg lagde på tiden min hos Twisters.
   Jeg vil virkelig det, jeg mangler bare.. Jeg vet egentlig ikke hva jeg mangler. Å være ordentlig glad kanskje. En trist blogg er aldri koselig å se på og lese. Jeg prøver stadig å bestemme meg for at "NÅ, nå skal jeg ha det bra. Nå skal jeg være glad og være meg selv. Jeg skal bli som jeg var før", men jeg klarer det aldri. Jeg har prøvd så mange ganger, og failet så mange ganger at jeg føler for å gi opp. Men jeg skal ikke gi opp, ikke enda.

Folk forteller stadig om hvordan de har opplevd kjipe ting, og at de alltid kom sterkere ut av det. At de ble sterkere personer, fikk mer tro på seg selv og at det nå skal mye mer til for å knekke dem. Og det er litt den tanken som gjør at jeg ikke mister helt håpet på at ting kan ordne seg selv for meg. What doesn't kill you makes you stronger, right? Vel, jeg sitter enda og venter. Venter på det at jeg skal sitte igjen som en sterk person, for det skal jeg love dere at jeg ikke er nå, ikke enda. Men en dag kanskje. Det virker ikke lengre like umulig som før. Jeg kjenner at jeg kommer et lite steg videre hver dag. At jeg får flere og flere av de glade stundene, og at jeg faktisk er glad helt uten grunn en sjelden gang. Jeg har de få gode vennene jeg ønsker meg, og fått igjen noe gammelt. Jeg har alt jeg trenger og alt jeg ønsker meg, så jeg mangler vel bare å få bort de dårlige tankene, depresjonen som stadig er der og rett og slett bare fortsette på det jeg er i ferd med å få til. For jeg vil virkelig være den personen som sitter igjen og sier at det gjorde meg til en sterkere person.

Og såklart vil jeg få tilbake den bra bloggen jeg en gang hadde, av de grunnene jeg har nevnt over. Jeg skal klare det! Kanskje ikke i dag, men en gang. Snart.

Må takke på forhånd dersom du er en av de personene som tar deg tid til å lese innlegget uten å misforstå det og sitte igjen med negative tanker om meg, jeg er fullt klar over at det er nok av de. Så setter veldig pris på dere som ikke er det ♥ 

Mandag 27. August 2012

19

Noe jeg skrev i August, men aldri turte å publisere. Mye har forandret seg siden da, men det var dette jeg tenkte akkurat der og da..



Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte det innlegget her. Jeg vet så godt hva det er jeg vil si, hva jeg vil få frem og hva det er jeg vil fortelle. Men jeg klarer ikke helt å få det ned på tastaturet i form av ord. Ord som gir mening og som kan beskrive den jævlige følelsen jeg får, den store klumpen jeg får i halsen eller hva det nå enn det er for slags følelse jeg får i magen som bare prøver å dra meg ned i bakken og gi meg en så uvel følelse i kroppen som bare mulig. Jeg vet på forhånd, før jeg i det hele tatt begynner å skrive at jeg ikke vil klare å forklare det godt nok, hvordan det egentlig er. For folk har en tendens til å misforstå med vilje, de har bestemt seg på forhånd, om de forstår meg, syns synd på meg eller om jeg overdriver og er tragisk og tolker det deretter. Og det er jeg forberedt på.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si. Eller jo, vet en ting jeg vil si; FAEN TA DERE!! Dere kan ikke bli beskrevet som noe annet enn onde, umenneskelige små drittunger. Dere baksnakker, slenger dritt, setter ut rykter, ler og gjør narr av. Dere er feige, sjalu, idiotiske mennesker og jeg skjønner ikke helt hva det er som feiler dere. Hva som har skjedd feil i oppveksten deres som gjør at samvittigheten ikke kommer og tar dere i ettertid, vet ikke jeg, men tro meg det kommer hvert fall karma til å gjøre.

I all min tid som person, venn, bekjent, medelev, blogger, utøver og alt annet jeg er, har jeg alltid prøvd så godt jeg kan å aldri gjøre noe "feil2. Jeg har veldig lyst til å være en person de fleste liker. Og om de så ikke liker meg, så greit nok, ingen liker alle, men at det hvert fall ikke er slik at de hater meg eller har lyst til å gå bevisst inn for å gjøre meg vondt.
   Jeg er som regel en veldig glad person, jeg elsker mennesker, jeg elsker å snakke, le, tulle, ha det gøy og bare være med folk. Jeg er sosial, oppmerksomhetssyk, hundre prosent til å stole på uansett hvor lite eller mye du kjenner meg, og kan være veldig direkte. Og jeg vil alltid prøve så godt jeg kan å aldri gi folk en grunn til å mislike meg. Noe av det verste jeg vet, som virkelig gjør meg skikkelig lei meg er enten når folk er sinte på meg eller at de snakker stygt om meg bak ryggen min. Jeg er ingen fan av baksnakking og synes det tilhører barneskolen, under tvil ungdomsskolen, men hvert fall ikke videregående! Vi er snart voksne mennesker, og det å fortsatt drive med utfrysning, ryktespredning og unødvendig pisspreik trodde jeg de fleste av oss hadde vokst fra for lenge siden. Men det er tydelig hvor feil en kan ta.




De fleste har vel fått med dere den søte, lille, samvittighetsfulle snuppa som følte seg tøff nok til å fortelle meg hvor lite jeg fortjente plassen min på Shining, når den hadde sjansen til å være helt anonym riktignok. Ja, for face it, hadde h*n ikke hadde sjansen til å være anonym hadde h*n aldri åpnet den stygge munnen sin. Vel, dere har ikke fått med dere alt, for var mye av det jeg valgte å ikke legge ut offentlig.
   Jeg vil bare spørre deg om én ting; Hvem faen tror du at du er egentlig? Sitter å griner over at jeg når et mål jeg inderlig håpet at jeg klarte, kom inn på det laget jeg ønsket, jeg ser ikke poenget med å prøve å ødelegge det for meg. Jeg enser en liten smule sjalusi over at du ikke kom inn på det laget du ønsker grunnet krav du ikke hadde, og mente jeg ikke skulle ha kommet inn heller da. Vel guess what, jammen bra Eva er trener og ikke du, at det er hun som sitter og vurderer utøverne opp mot hverandre for å velge ut hvem som kommer inn på hvilke lag for å få det til å gå opp i det store puslespillet, og IKKE DU. Hadde ikke blitt mye til lag av det.

Jeg kan godt sitte her ved det fine, hvite tastaturet mitt og leke sterk og tøff. Late som om ingenting kan knekke meg som om jeg er en umenneskelig person som ikke blir såret av noe som helst. At jeg ikke tar det til meg, bare flirer av hvor usaklig mye av det er og bare blar videre. Kunne ha snakket bullshit i det lange og det breie og leke noe jeg ikke er. Men det har jeg ikke tenkt til.
Jeg blir utrolig lei meg av slike kommentarer. Nettopp fordi, som jeg nevnte, noe av det verste jeg vet er når folk er sinte på meg eller snakker dritt om meg. Jeg bare klarer det ikke..

I close my eyes and I can see a better day.. I close my eyes and pray!

8

Det som har skjedd er bare helt uvirkelig, grusomt, og forferdelig. Det skulle aldri ha skjedd, og jeg kan ikke engang tenke meg den sorgen de pårørende må føle nå. Det som har skjedd på utøya er som slikt man ser på film. En syk mann som går rundt og skyter, folk som løper for livet og roper etter hjelp, døde kropper strødd rundt over. Det er ikke annet enn sykt. Og at det er mulig for en mann å bli så syk i hodet at man mener det er "grusomt - men nødvendig" å drepe 86 uskyldige ungdommer for å få frem sitt politiske syn, det er er bare helt utrolig. Å ha en slik tankegang og få det til å gi mening skulle ikke vært mulig!

Anders Behring Breivik er en syk man, det er det ingen tvil om. Men å sitte å lese på facebook om alle som sier de skal drepe han, torturere han til døde og rive han opp med ostehøvel helt til han selv ber om å bli drept, blir bare idiotisk. Det blir å synke ned på hans nivå. Ingen mennesker fortjener å dø! Uansett hvor mange liv han har tatt, ville ikke dødsstraff vært løsningen. Da kunne vi sagt farvel til det demokratiske landet vi har i dag og er så glade i. Den straffen han vil få, er etter min mening mye strengere. Han sa selv at han var forberedt på å dø under massakeren på utøya, så å måtte leve et helt liv innesperret med et helt land som hater en, mener jeg er den strengeste straffen.

Men ord blir bare meningsløst. Det hele er grusomt og høyst ubeskrivelig. Og rosablogging om alt det overfladiske som finnes i mitt, og en rekke andres liv virker feil nå. Nok en gang sender jeg varme tanker til familie, venner, skadde og alle bekjente av de som befant seg på Utøya
22. Juli 2011 ♥





Terrorangrep i Oslo sentrum!

4

Du ser det på nyhetene, du ser det på bilder, hører om det på radio og vet at det skjer. At terrorister bomber, dreper, ødelegger bygninger og hele byer. Det er ingen nyhet at slikt foregår i verden -  Et eller annet sted i verden. Det er sånt som skjer i land rundt midtøsten, steder som vi kun hører om, men aldri bekymrer oss over fordi det aldri er her vi bor det skjer. Det er helt uvirkelig å tenke på at det har vært et terroristangrep i Oslo. Den byen alle har vært i så mange ganger, og som på overflaten virker som en fredelig by i et av verdens tryggeste land. Det er rett og slett helt sykt. 

Også veldig ekkelt å tenke på at når selve bomben falt var jeg kun 1-2 mil unna og ante fred og ingen fare. Og når jeg sitter på bussen hjem hører jeg om det på radioen, når jeg kommer hjem ser jeg det på nyhetene og leser om det på nettet. Får en helt merkelig følelse inni meg, og tenker som en hel del andre nordmenn; slikt skal jo ikke skje i lille, trygge Norge? Vel, noe sier meg at Norges historie ble forandret i dag. 
Det er helt utrolig trist og skremmende. Jeg håper for Guds skyld at dette var "høydepunktet", at det ikke vil skje noe mer. Men noe sier meg det motsatte når jeg leser overskrifter som "Det dere ser nå er bare starten og mer vil komme" og det dukker opp direkte trusler mot Norge og Statsministeren på nett -
- Til statsministeren i Norge: Du har bare få øyeblikk på deg på å fjerne dine soldater fra gravplassen i Knorasan, ellers vil dere få se blod renne i gatene.

Skal gi pappaen min en stor klem når han kommer hjem igjen, han er midt inne i Oslo og gjør en superjobb sammen med resten av ambulansetjenesten. Sender også masse varme tanker til døde, skadde og pårørende. Og alle som er funnet døde ved utøya i dag ♥ 

Rebecca Black er faktisk ikke så ille til å synge!

11

Jeg regner med at de fleste av dere har fått med dere Rebecca Black og sangen hennes "friday". Jeg regner også at de fleste at dere har fått med dere at den sangen har blitt slaktet så det synger etter. Den har blitt stemplet som den dårligste sangen noensinne og Rebecca Black til den dårligste sangeren med den meste irriterende og styggeste stemmen. På youtube har den over 119 millioner views, og over 90% av de som har stemt på videoen har stemt den ned. Kommentarene både på den videoen og andre som er lagt ut av henne på youtube er så slemme at jeg har nesten ikke ord for det engang.

 Jeg må si jeg syns forferdelig syns på henne. For å få oppleve noe som kanskje har vært drømmen hele livet, nemlig å få spille inn egen låt, og få mye dritt for det må være utrolig kjipt! Og de som sitter bak hver sin pc skjerm og rett og slett mobber over nettet, ingen av de tenker på hvordan de hadde følt det hvis det var de som hadde fått så mye dritt mot seg. Jeg skal innrømme, jeg syns ikke at "friday" er noen bra sang jeg heller, men Rebecca har ikke vært alene om å lage den. Hun har fått hjelp av noen som er profesjonelle på området, og som jeg syntes burde vite litt bedre..

Men det som er greia, er at Rebecca faktisk ikke er så ille til å syns som man hører i sangen. For der er stemmen hennes auto-tuna så det holder, hun kan synge mye bedre enn det hun har fått vist i den sangen. 


På 2.22 hører dere henne synge nationalsangen.

Hun er riktignok ikke verdens flinkeste, men som hun selv sier så er hun ikke den dårligste heller. Jeg er enig i mange av kommentarene under noen av videoene hvor hun synger live, at hun burde spille inn en ny sang som ikke er auto-tuna. Det er utrolig synd at èn dårlig sang til føre til så mye dritt for en 14 (?) år gammel jente, syns utrolig synd på henne!

Lurer på når de lo-lifersene skal forstå at det ikke fører noe godt med seg å sitte og drive med nettmobbing slik som de gjør. Kan si så mye som at jeg er veldig glad for at de fleste av leserne mine er bare snille og søte ♥ selvom det er mye her på denne bloggen dere kunne slengt dritt om, så gjør dere det ikke..

Hva er din mening om Rebecca Black? 

Du er aldri så ung som det du er i dag!

3

Herregud, tenk at det er første mai allerede! 
Har ikke ord for hvor fort starten på dette året har gått. Vi er allerede ferdig med fire måneder av 2011, men jeg husker jul, nyyttårsaften og hele vinteren som det bare skulle vært dager siden. Tiden flyr virkelig bare av gårde! Jeg får bare gjøre mitt beste for å ta kose meg den tiden som er nå, for den tiden som er akkurat nå vil aldri komme tilbake. Denne våren, denne måneden eller denne dagen er kun nå. Det vi går inn i nå er også de siste månedene mine på ungdomsskolen, før det er vidregående. Veldig rart å tenke på. Men samtidig gleder jeg meg ufattelig mye. 

Derfor skal jeg prøve framover å gjøre hver eneste dag memorable. Gripe dagen og gjøre den til noe som er verdt å huske ♥ 



Bare en liten tanke som slo meg nå nettopp..

Justin Drew Bieber - never say never!

11

I går var jeg innover med Thea og Henrikke for å se never say never, som de fleste vet er en film om Justin Bieber. Hadde hørt av folk at den var veldig bra, og selv om man kanskje ikke var noe fan av han tidligere, ville man garantert bli det etter å ha sett filmen. Vel de hadde rett. For filmen er faktisk veldig bra, folkens! Jeg har aldri hatt noen spesielle meninger om Justin Bieber, verken hatet eller elsket han. Og selvom det virker litt tåpelig på meg å kun synge om kjærlighet både på positivt og negativt, når han sikkert ikke har hatt orendeltig kjærlighetssorg selv enda syns jeg at mesteparten av musikken hans er veldig bra! Og kan de fleste sangene utenatt selv.
Men herregud, for en historie han har å fortelle! 

For tre år siden var det ingen som visste hvem Justien Drew Bieber var. Han var bare en liten gutt fra canada med en fantastisk stemme, som spilte trommer i kjelleren hjemme og satt utenfor et teater i hjembyen og spilte gitar og sang for de som gikk forbi. Helt utrolig å tenke på, med tanke på hvor han er den dag i dag. Og det er ikke å legge skjul på at han synger helt insane bra. Selvom den er veldig lys og lettere feminin (før hvertfall, er noe mørkere nå) er det helt utrolig å høre på. Alle de som sier at han ikke kan synge vet rett og slett ikke hva de snakker om, skulle likt å se de klare å synge like vakkert som det her, uten å ha vært hos sangpedogog eller på noen måte lært å synge.



Som jeg nevnte over satt han og sang på trappa til et teater i hjembyen, vi så et klipp av det på filmen i går. Da hørte vi også folkene som stod rundt og hørte på, og hun ene damen som sa at han kom til å komme langt. At han ville bli den nye store, og at det var det han var ment til å gjøre. Hun ante ikke hvor rett hun skulle ha! Ikke alle de andre som sa akkurat det samme heller, at Justin Bieber virkelig kom til å bli en verdenssensasjon. De hadde rett ved hvert eneste ord.

Jeg var hvertfall helt frelst av filmen. Satt klistret til skjermen hele tiden og ville få med meg hvert eneste ord de sa og hver eneste tone justin sang. Annbefaler virkelig alle å se filmen. Man får et helt nytt inntrykk av alt og litt behind the scenes info om hvordan alt gikk til og hvordan det hele bygget seg opp - fra å holde en liten konsert for 20 personer til å selge ut alle bilettene til selveste Madison Square Garden på bare 22 minutter. Hvordan han gikk fra å være den som alle produsentene sa nei til, til den alle vil ha og aldri får nok av.
Han som ga uttrykket never say never helt ny mening!



Med dette innlegget mener jeg ikke å si at jeg har fått helt Bieber Fever og at jeg nå vil bli av de som forguder han og begynner å grine når de hører "one less lonely girl" og ønsker at det var meg han sang til. Men det står rett og slett stor respekt av han. Det er helt utrolig hva han har fått til, helt utrolig hvor fin stemme han har, utrolig hvor langt han har kommet på så kort tid og det er ikke minst utrolig hvordan alt kommer så naturlig for han. Vi ser klipp fra han er tre år, og spiller trommerytmer helt perfekt, er fire og spiller gitar (bedre enn meg, og jeg har drevet med det på skolen i snart tre år) og fra han er tolv og allerede synger hundre ganger bedre enn andre verdenskjente artister! 


Hva er din mening om Justin Bieber?

,