Alt vil bli bra. Kanskje ikke i dag, men en dag. Snart

18

Hei, n begynner det virkelig bli lenge siden sist. Denne bloggen har vel egentlig vrt snn halvveis i bruk det siste ret kanskje? Og spesielt n de siste mnedene har det knapt skjedd noe her i det hele tatt. Det er i grunn mange grunner til det. Men hovedgrunnen er hvordan jeg har hatt det i det siste. Jeg vet ikke hvor mye folk vet av det, de p skolen har hvert fall ftt det med seg, sikkert mer enn de nsker, men her tror jeg ikke det har kommet s godt fram. Jeg har hatt det ganske kjipt. Ja, for la vr pynte p det s har jeg hatt det helt jvlig. Rett og slett. Det har vrt ting som har skjedd som har vrt dritt nok i seg selv, men som ogs har forandret meg p en mte jeg ikke liker med tanker som drar meg enda lengre ned enn jeg egentlig hadde trengt. Alt har bare ballet p seg ettersom tiden har gtt og blitt verre og verre for min del. Og jeg tror egentlig ikke folk noen gang kommer til skjnne hvordan det egentlig er og har vrt. Du m gjerne fortelle deg selv og alle andre at du gjr det, men ta meg p ordet - det gjr du ikke!

P n mte har jeg bare lyst til pne meg for alt og alle, skrive alt snn som det er, dele mine innerste tanker og f folk til forst hvordan jeg faktisk har hatt det s de slipper g rundt med sprsml, slipper hre p alle ryktene, og ikke trenger prate om det og legge frem alt p en mte som ikke er sann. For jeg vet at det er det folk driver med n og sikkert kommer til fortsette med en stund til. Men jeg er ikke klar for det enda, jeg er redd for at alle vil f tilgang til lese det, hvem som faktisk vil lese det og fordi jeg vet folk vil bruke det mot meg, misforst og vri det om p en mte det ikke er ment som. Det vil alltid vre noen som leter etter en feil og finne ut hvordan de kan klare f det til bli negativt. Og det orker jeg ikke, det klarer jeg rett og slett ikke.
Noe av det som har skjedd med meg er at jeg er redd for prate med folk, redd for fortelle dem ting, srlig om hvordan jeg har det. Jeg turte ikke en gang fortelle det til psykologisk rdgiver p skolen, klarte ikke og turte ikke og sluttet derfor g dit. Da har flere Word dokumenter blitt opprettet p macen hvor jeg har skrevet i det lange og det breie om alt som skjer i hodet mitt. Brukt det som splebtta mi og ftt tmt meg skikkelig. Mye lettere enn fortelle folk det, rett og slett. Jeg har tenkt lenge p legge ut noe av det, for dette har jeg drevet med en stund, men jeg tr ikke. Ikke enda hvert fall.

Okei, poenget var egentlig i forhold til bloggen, at den har blitt helt borte og vrt ute av tankene mine mesteparten av tiden. Jeg har vrt alt for opptatt av komme meg gjennom dagen uten bryte sammen (noe som ofte ikke har gtt helt som jeg nsket) at jeg ikke har tatt meg tiden til skrive ned innlegg om masse overfladisk.
Men jeg har veldig lyst til fortsette meg bloggen, for jeg har fortsatt en liten blogger i meg. Jeg har ikke lyst til sette meg ned og skrive mitt siste innlegg, legge ned denne bloggen for godt og finne p noe annet, ikke enda. Lysten er der, jeg har stadig lyst til legge ut bilder av hva jeg gjr, vise hva jeg har lrt p trening, det jeg har kjpt, fortelle om de sm koselige stundene, hva enn jeg mtte fle for slik som jeg pleide.

Jeg sitter stadig vekk og ser p de gamle innleggene mine fra 2010 og 2011 og tenker p alle de gode minnene jeg hadde, og grter sklart en liten skvett fordi jeg savner vre s glad til enhver tid. Det er s godt vite at alle de minnene aldri vil forsvinne, for alle ligger her. Alle glade stunder er dokumentert med dato, bilder og ord og hvordan jeg flte det der og da. Og det er s fantastisk ha, og jeg er s glad for det. Selv om jeg er flau over halvparten jeg har lagt ut, er det snn jeg var, jeg fr ikke forandret p det og jeg vil alltid kunne mimre og huske det uansett hvor lenge det lir siden ettersom tiden gr. Jeg har veldig lyst til kunne gjre det i fremtiden og, skrive om de koselige kveldene jeg jeg vil f med de gode vennene jeg har, skrive om hva jeg og Sondre gjr, hvordan treningene gr, legge ut videoer jeg kan se p om noen r igjen slik som jeg n gjr med de jeg lagde p tiden min hos Twisters.
Jeg vil virkelig det, jeg mangler bare.. Jeg vet egentlig ikke hva jeg mangler. vre ordentlig glad kanskje. En trist blogg er aldri koselig se p og lese. Jeg prver stadig bestemme meg for at "N, n skal jeg ha det bra. N skal jeg vre glad og vre meg selv. Jeg skal bli som jeg var fr", men jeg klarer det aldri. Jeg har prvd s mange ganger, og failet s mange ganger at jeg fler for gi opp. Men jeg skal ikke gi opp, ikke enda.

Folk forteller stadig om hvordan de har opplevd kjipe ting, og at de alltid kom sterkere ut av det. At de ble sterkere personer, fikk mer tro p seg selv og at det n skal mye mer til for knekke dem. Og det er litt den tanken som gjr at jeg ikke mister helt hpet p at ting kan ordne seg selv for meg. What doesn't kill you makes you stronger, right? Vel, jeg sitter enda og venter. Venter p det at jeg skal sitte igjen som en sterk person, for det skal jeg love dere at jeg ikke er n, ikke enda. Men en dag kanskje. Det virker ikke lengre like umulig som fr. Jeg kjenner at jeg kommer et lite steg videre hver dag. At jeg fr flere og flere av de glade stundene, og at jeg faktisk er glad helt uten grunn en sjelden gang. Jeg har de f gode vennene jeg nsker meg, og ftt igjen noe gammelt. Jeg har alt jeg trenger og alt jeg nsker meg, s jeg mangler vel bare f bort de drlige tankene, depresjonen som stadig er der og rett og slett bare fortsette p det jeg er i ferd med f til. For jeg vil virkelig vre den personen som sitter igjen og sier at det gjorde meg til en sterkere person.

Og sklart vil jeg f tilbake den bra bloggen jeg en gang hadde, av de grunnene jeg har nevnt over. Jeg skal klare det! Kanskje ikke i dag, men en gang. Snart.

M takke p forhnd dersom du er en av de personene som tar deg tid til lese innlegget uten misforst det og sitte igjen med negative tanker om meg, jeg er fullt klar over at det er nok av de. S setter veldig pris p dere som ikke er det♥

18 kommentarer

IdaAdriana 13.01.2013 20:08
<3 <3 Madde, du er sterk. Hper ting ordner seg, ste.
Helene 13.01.2013 20:16
Jeg skal ikke si jeg vet hvordan du har det.. Men jeg kan si deg s at jeg vet hvordan det er ikke trre snakke om sine flelser og ting som plager og surrer inni hodet. Det er helt forferdelig<3

Savner bloggingen din, s hper f lese mer i fremtiden :')
mariannegulli 13.01.2013 20:49
Du er sterk! Hper du fortseter og blogge litt da og da! Elsker bloggen din! Og liker vite hvordan du har det:)
Lotte Melby 13.01.2013 22:07
Du ER sterk, Madeleine!

Jeg vet ingen ting om hvordan du fler det, men jeg vet hvordan noe av det er.

A smooth sea never made a skilled sailor. Tenk p det. Det har hjulpet meg vanvittig mye, utrolig nok. Jeg vet at det vil ordne seg. Kanskje noen dumme ord fra ei p fjorten som ikke har opplevd noe, men har vrt gjennom mye mer enn noen kan forestille seg. Du kommer til lre av denne "perioden" og det vet jeg at du kommer til takle bra. Er her for deg uansett hvor lite vi snakker sammen. Jeg bryr meg om deg! ♥
13.01.2013 22:49
du er sterk! lykke til fremover, og hper du klarer blogge mer etterhvert! <3
Maiken 13.01.2013 23:19
<3
Ingvild 14.01.2013 21:51
<3
MAIKEN STEINSGARD 15.01.2013 23:28
Jeg vil bare fortelle deg at det er overhode ikke lett se at du er lei deg, det gjr vondt langt inne i hjertet se p at du ikke har det bra. Jeg synes likevel at du klarer komme deg gjennom dagene p en eller annen mte, jeg ser nr du smiler at du faktisk har det greit! Du tenker ikke p alt det vonde hele tiden, du vil faktisk vre en jente som er glad og smiler hele tiden! Og du fortjener det s helt sykt mye, du fortjener vre en av de jentene som skinner og har det bra! Du skal hvertfall vite at jeg er utrolig glad i deg, og skal prve vre der for deg uansett nr du mtte trenge det! ♥
Nora 19.01.2013 21:03
Kjre madde, jeg hater se at du har det snn! Men du er sterk, og du er herlig, rett og slett nydelig og fantastisk - du vil komme deg gjennom dette. Glad i deg <3
lille meg 19.01.2013 23:44
St p, Madeleine! Du har vrt et stort forbilde for meg helt siden du starta blogge! St p videre, veit du er ei sterk jente <3 du har det i deg
Amanda Torkildsen 20.01.2013 23:03
ste deg!! Hper alt ordner seg <3 Jeg kjenner flelsen s alt for godt! Men vet du hva, det de sier om at man blir sterkere, det er faktisk sant! Jeg har ALDRI flt meg bedre med meg selv enn noen gang, lykke til videre <3 klem
Andrea 24.01.2013 21:11
Hejhej! ville bare fortelle deg at du er den steste personen jeg veit om! Du er en fantastisk flyer, base og alt! du gir alltid 100% uansett hva. Hver stolt av deg selv madde! For du er sterk, og ikke glem at du er unik. Og utsende ditt er virkelig ubeskrivelig
Solveig 25.01.2013 22:49
Dette er s utrolig sterkt sagt av deg!

Jeg fikk frysninger her jeg satt og leste det. Felte en tre gjorde jeg ogs. Jeg skal ikke si jeg vet hvordan du har det, men snn som du beskriver det, jeg fler jeg kan relatere. Noen dager (alle dager) er bare helt jvlige, jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg.

Du er s sterk, Madeleine! Fortsett, st p. Det kommer til g bra <3
Marie Lillelien 26.01.2013 21:10
St p! Dette klarer du :) <3
Marita 27.01.2013 20:54
Huff... Dette var trist lese, har lest gjennom to ganger allerede og hper s sterkt at du kommer ut av dette raskt, for dette virker ikke noe hyggelig i det hele tatt! Jeg har selv nesten hele livet levd med noe som trer p kreftene og psyken hver dag... S det kjempe seg gjennom hverdagen og sette p seg en maske hver dag er absolutt ikke lett eller avslappende. Jeg aner ikke om konkret hvordan du fler og opplever hverdagen, men jeg vil i hvertfall si at jeg synes du virker sterk og som et utrolig flott menneske med masse mot! Jeg sender deg masse gode tanker!! <3
27.01.2013 22:48
heter du mestar p gsm?
14.02.2013 18:08
<3
Heidi Maria Johannessen 16.02.2013 13:14
Kjempefint og bra skrevet. Igjennom en snn tid er det beste f snakket med noen. Snn har jeg hatt det i 6 r og det beste er oppske noen du kan snakke ut om ting. Hper alt ordner seg!

Skriv en ny kommentar

,
hits