madde luv cheerleading!

Nå er jeg egentlig litt lei hele dette landslagsgreiene. Håper du som absolutt skulle kommentere forrige innlegg, men ikke er tøff nok i trynet til å stå for det leser det her og forstår hva jeg mener. At du klarer å lese ordene uten å vri de om til noe det ikke er ment som..

Nå kan man virkelig ikke si at man er flink i noe, for da skryter man og det er en uskrevel regel at man absolutt ikke skal. Man kan ikke ha tro på seg selv, ha tro på at man skal få til noe, ønske å nå høyt, eller ha ambisjoner om noe som virker umulig, man kan ikke være stolt over å få til noe eller innrømme at man er flink. Det er imot den jævla janteloven som alle lever etter.
Man må passe så sykt på hva man sier, for folk vrir på ordene og gir det en betydning som er den rake motsetningen av hva det er ment som. Det er så fuckings slitsomt å hele tiden måtte tenke over hver minste lille ting man skriver, og passe på at man formulerer hver bidige setninger så ingen skal ha mulighet til å gi det er annen betydning.

Jeg merket det veldig når jeg bare skulle skrive det innlegget om at jeg skulle stille på audition til landslaget. Om jeg bare hadde skrevet, ja jeg skal stille og ferdig med det, så ville jeg fått hatkommentarer i etterkant når jeg da ikke kom med. Folk ville sett på det som jeg regnet med å komme med, at jeg satset høyt på å komme med, ble dritskuffet når jeg ikke gjorde det og tenkt; "haha, trodde du var god nok for landslaget ja? Driti ut eller?". Derfor la jeg ut i det lange og breie om at jeg ikke satset på å komme med, men at jeg dro dit for erfaringen. At jeg ikke hadde noe å tape på å dra, så hvorfor ikke? Fordi jeg kunne ikke sagt at jeg håpet på det, for det ville vært det samme som å si at man har tro på jeg selv, det er hvertfall feil. Jeg sier ikke at jeg regnet med å komme med, jeg var ærlig i innlegget - jeg dro dit kun fordi jeg ville, i tillfelle og for erfaringen. Jeg har såpasse selvinnsikt at jeg skjønner jeg ikke er god nok.

Og jeg gjorde visst en veldig god jobb for èn hadde tydeligvis studert innlegget og funnet en fin liten feil; jeg hadde sagt jeg hadde gode mottak i stunts. Og da ble jeg tydelig fortalt at jeg ikke måtte tro så godt om meg selv, for jeg hadde ikke så gode mottak som jeg selv trodde. Det hadde jo den personen tydeligvis sett og følte den hadde retten til å fortelle meg det. Okei, tenker jeg da. Jeg har aldri sluppet noen i bakken mens jeg har tosset, aldri gått unna og det fikk jeg en fin blåveis for, treneren min har sagt at mottakene mine var bra, og fortsatt er det feil at jeg skrev jeg hadde gode mottak? Hvorfor skal jeg tro noe annet, si til meg selv at jeg er dårlig når jeg har blitt fortalt noe annet? Det er snakk om en såpass liten ting som mottak!! Janteloven kan gå og henge seg.

Det ble også feil det jeg skrev i innlegget etter uttaket og. Jeg hadde hele tiden vært realistisk, jeg var klar for å gjøre mitt beste og kom jeg med hadde det vært sykt, en drøm som kom i oppfyllelse, men jeg visste det ikke ville skje og var forberedt på at jeg ikke kom med. Målet mitt med hele audition var å gå derfra og føle at jeg hadde gjort alt jeg kunne, at jeg hadde gjort det bra, og da hadde det vært greit å ikke komme inn. Da hadde jeg vist ALT, men var bare ikke god nok.
Men jeg fikk ikke det. Jeg dro dit og fikk kun vist det jeg er dårligst på, turn og ps. Stunts og toss var det jeg hadde gledet meg til, å få vist alt jeg har jobbet for og alt jeg kan. Men jeg fikk ikke sjansen til det, i det hele tatt. Selvfølgelig blir jeg litt lei meg da? Jeg syns det var veldig kjipt. Det var derfor jeg gråt, det er en helt vanlig reaksjon hos de fleste. Det var fler enn bare meg som gråt. Jeg er menneskelig jeg og, kan bli lei meg og syntes ting er kjipt, og den kommentaren din gjorde også at jeg ble lei meg. Så jeg gråt ikke fordi jeg ikke kom med, det var jeg forberedt på, men fordi jeg følte jeg ikke hadde fått vist noe. Skjønner?

Og ikke kom her og si at jeg "skylder" på systemet, og ikke har nok selvinnsikt til å se at jeg ikke var god nok. Jeg vet det jævelig godt, for å sitere meg selv så sa jeg "  første eliminering var rett etter ps og turn - mine to største svakheter. Jeg er ganske enkelt dårlig på de punktene, så kom ikke med etter det".  
Er ikke det å innrømme at jeg ikke er god nok a? Jeg skylder ikke på systemet for at jeg ikke kom med, men for at jeg ikke fikk vist alt jeg kan.Jeg sa også at jeg syns opplegget ikke var det beste, men hvis du så nevnte jeg ikke det mest for min egen del, men for de andre som absolutt ikke fikk vist hva de hadde. Spesielt Håkon og Ida som hadde masse de hadde jobbet beinhardt for, og kan bedre enn de fleste, som de heller ikke fikk pga rekkefølgen ting ble gjort i. Det er heller ikke bare jeg som syns dette, ta deg en tur i kommentarfeltet på cheerblogg og les der. Og etter du har gjort det kan du kaste den janteloven du tydeligvis lever etter langt til helvete!


Beklager sint innlegg, men jeg er drittlei. Det er pga sånne kommentarer at jeg aldri tørr å tro at jeg får til noe eller er flink på enkelte områder. Jeg syns selv jeg er kjempedårlig, og er kjemperedd for å si noe som noen skal oppfatte på noen annen måte. Men selv når jeg skriver at jeg ikke regner med noe, er det også feil..

Ellers, tusen takk til alle dere søte, snille folk som ser det beste i alle. Til og med meg ♥ Alle skulle vært som dere!